Hvordan skal jeg som en rosa, lett tilårskommen nordeuropeisk mann oppvokst i fred og relativ luksus, en mann som i sitt hjerte er humanist, demokrat og pasifist, forholde meg til et materiale som tradisjonelt fortelles av bestemødre, som har fått de barn de skal ha og som innehar en posisjon i storfamilien som gjør at de kan fortelle om og spøke med æresdrap. I den palestinske tradisjonen forteller kvinner eventyr mens menn forteller helteepos og lengre historiske fortellinger. Viss vi tenker etter, så er det vel slik hos oss også? 

Jeg vil fortelle fordi jeg så dem i souken i Nablus og i gamlebyen i Jerusalem.  De helt vanlige menneskene. Jeg fikk et smil av gutten med den ildrøde genseren. Jeg fikk en god historie, og nesehårene stusset hos barberen i det armenske kvarteret i Jerusalem. Jeg vil fortelle palestinske eventyr for å minne oss på at bak krigen, bak forenklingene og dehumaniseringene, så finnes mennesker av kjøtt og blod, med bankende hjerter, med drømmer, som fæler om natten, som lengter, som gleder seg, som rett og slett helst vil leve helt vanlige liv.

Jeg vil fortelle selv om jeg er veldig langt fra en palestinsk bestemor fra en landsby i Galilea, som Fatme på 58, som er kilden til det første  og flere av eventyrene jeg skal fortelle. 

Samlingen/boken  "Speak bird, speak again" er en slags Asbjørnsen & Moe for palestinske eventyr. Den kom ut første gang i 1989. "Speak bird, speak again" er ikke bare eventyr utvalgt blant mange som er samlet inn ved å lytte til lokale fortellere. I boken settes eventyrene inn i en sosiologisk, kulturell  og folkloristisk sammenheng. Boken er en kilde til kunnskap om  det patriarkalske storfamilie samfunnet og som eksempel på folkloristisk analyse og diskurs.

Mye har endret seg i det palestinske samfunnet siden disse eventyrene ble til. På samme måte som våre folkeeventyr i vår kultur ikke speiler vårt samfunn. Men vi har fått lov til å arbeide oss vekk fra Asbjørnsen og Moe's samfunn i fred og på vår måte. Det har ikke det palestinske folket hatt anledning til på samme måte.

 

Det palestinske folkets vei bort fra agrarsamfunnet har vært brutal. I dag er det palestinske folket splittet og i diaspora. Men for å se framover må vi vite hvor vi har vært. Jeg vil våge den påstanden at våre eventyr har beveget seg bort fra rollen som "diskusjonsarena" for samfunnsspørsmål. De palestinske gjør fremdeles nytten.

​

Jeg har valgt eventyr jeg føler slektskap til, som jeg gjenkjenner fra min egen kulturkrets.  

​​

"Den grønne fuglen" passer for alle fra ungdomsskolen og oppover.

Forestillingen varer 50-60 minutter og koster kr. 4500,- + reise.