Mors hemmelighet

...det er min mor som synger en favoritt blant tyske soldater under krigen.  Stemmen er skrukkete og skjør av kols og alder, men allikevel kraftig og intens. Hun sitter i rullestol med et glass vin i hånden. Hun har en gulig storskjorte med grå blomster på seg med matchende grå bukser. Rommet er lyst og scenen er lett, nesten euforisk. Det er høsten 2017. Hun er i sitt nittifjerde år. Det tynne, florlette grå håret klemmes inn til hodet av slangene som over ørene fører oksygen til nesen hennes. Mors pupiller er små bak tunge lokk og store poser under øynene. Hun ser på meg med en alvorlig glede. Synet er skralt, men hodet holder heldigvis følge med alderen.  Jeg ante ikke at jeg fikk være med på et øyeblikk der hun kan hende så innover i sin egen historie. Et øyeblikk der hun var tilbake som sykesøster ved de tyske lasarettene i Krachau i Polen og Vipiteno i Syd-Tirol det siste krigsåret. Kanskje et sjeldent øyeblikk med ro. Der soldatene sang og vinflasken gikk rundt. Hun fortalte aldri om sine opplevelser som frivillig i tysk røde kors tjeneste. Den ytre historien kom for en dag nærmest ved en tilfeldighet etter at hun forlot oss. Og dommen. Ett års fengsels for landssvik. "Es geht alles vorüber, es geht alles vorbei, nach jedem December kommt wieder ein Mai”...hun løfter glasset og sier skål!…så ler hun godt. Kanskje det var humoren som gjorde det mulig å holde ut? Og utholdenhet. Utholdenhet overvinner alle vanskeligheter - var min mors valgspråk. Eller som hun sa på sitt glimrende spansk: "La perseverancia supera todas las dificultades" "Kanskje me kan røpa at me på førehand var litt skeptiske; ei fortelling fritt for visuelle hjelpemiddel, kunne slikt fenge? Frå første stund vart publikum gripne av Ivar Nygaard si forteljing. Det vart den kvelden der me kunne høyrt den berømte knappenåla. Ei fengslande historie, krydra med glimt av tidsrett musikk,  formidla av ein forteljar som kunne trollbinde publikum.  Eldfinn Austigard Kultursjef Hjelmeland kommune ​