Mors hemmelighet

Stemmen er skrukkete og skjør av kols og alder, men allikevel kraftig og intens. Hun sitter i rullestol med et glass vin i hånden. Hun har en gulig storskjorte med grå blomster på seg med matchende grå bukser. Rommet er lyst og scenen er lett, nesten euforisk. Det er høsten 2017. Hun er i sitt nittifjerde år. Det tynne, florlette grå håret klemmes inn til hodet av slangene som over ørene fører oksygen til nesen hennes. Mors pupiller er små bak tunge lokk og store poser under øynene. Hun ser på meg med en alvorlig glede. Synet er skralt, men hodet holder heldigvis følge med alderen. Antagelig kan hun bare kan skimte omrisset av meg som løfter mobiltelefonen for å ta opp hennes sang.

Jeg ante ikke at jeg festet et øyeblikk til minnebrikken der hun kan hende så innover i sin egen historie. Et øyeblikk der hun var tilbake som sykesøster ved de tyske lasarettene i Krachau i Polen og Vipiteno i Syd-Tirol det siste krigsåret. Kanskje et sjeldent øyeblikk med ro. Der soldatene sang og vinflasken gikk rundt. Det får vi aldri vite. Hun fortalte aldri sine sønner om sine opplevelser som frivillig i tysk røde kors tjeneste. Den ytre historien kom for en dag nærmest ved en tilfeldighet etter at hun forlot oss. Og dommen. Ett års fengsels for landssvik. "Es geht alles vorüber, es geht alles vorbei, nach jedem December kommt wieder ein Mai”...hun løfter glasset og sier skål!…så ler hun godt. Kanskje det var humoren som gjorde det mulig å holde ut? Og tålmodighet. Tålmodighet overvinner alt - var min mors valgspråk. 

I oktober 2020 er det 75 år siden hun gikk i land i Kristiansand. Den norske båten “Haakon 7.” hadde plukket henne opp i Le Havre. Som DP - displaced person, fra leir til leir, fra mai til september, hadde hun krysset et Europa i kaos. Hun kom til et Norge i fredsrus. Men for henne var prøvelsene ikke over. Oppgjørets time ventet uten nåde hverken for henne eller mange mange andre kvinner som trådte feil under krigen. Kvinnene ble behandlet dårligere og dømt hardere enn menn. Dessverre et tankekors også i dag. IS-kvinnene er et godt eksempel.